Er du så heldig, at du sitter med en flott frieserhoppe, eller sitter du å drømmer om å en dag eie en selv? En ting som hvertfall er felles for dette, er alt en bør vite å sette seg inn i når det kommer til avl på frieserhesten. Dette er desverre noe komplisert i forhold til andre hesteraser men det er også med på å bevare kvalitet og rasestandard, og ikke minst den fantastisk flotte frieserhesten vi ser i dag som er avlet fram over tid.
Når man vurderer å insiminere en hoppe, er det mange ting det skal taes hensyn til. Man kan ikke bare velge hingst ut i fra prestasjoner og et fantastisk flott utseende. Det er nok mer komplisert enn som så. Når frieserhoppene stilles til kåring og bedømmelse som 3 års, vil de få et skjema fra KFPS hvor dommerne har skrevet ned sin kritikk til hoppen. Dette skjemaet heter «linearscore» og ser ut slik som skjema til høyre.
I tillegg får også hoppen også poeng på; Rasetype/ramme//ben/skritt og trav. Summen av denne scoren, avgjør om hoppen blir stb, 3 pr stb, 2 pr ster eller 1 pr ster. Er score for lav, kommer hoppen IKKE inn i stamboken og forblir i føllboken som VB.
Totalen av disse skjemaene, er de du skal bruke når en skal velge ut hingst til sin hoppe. En god regel er, finn de 3 svakeste punktene på hoppen din, det kan vere; korte framben, feik vinklet kryss, og dårlig skritt. Det man da skal gjøre, er å prøve å finne hingsten som kan forsterke disse svake sidene på hoppen din, dette finner man gjennom å se på avkomsresultatene til hingstene.
Men.. Det er ikke så lett ennå, hingsten skal passe i type, har du en lett hoppe, så kan det slå uheldig ut å velge en hingst som er for lett, da kan avkommet miste mye av brukbarheten og rasepreget, så hvordan type hoppen og hingsten er må også taes hensyn til. Også kommer innavlsprosenten. KFPS sine regler sier at det ikke er tillatt med innavsporsent på over 10, men de anbefaler STERKT og holde den under 5. Vi går ennå lenger, og sier; Prøv å få den under 3! Jo lavere jo bedre – men husk, velg ikke hingst alene pga lav innavlsprosent, det er nemlig summen av alt dette, med nøye planlegging, som gir forutsetningene for et bra avkom!
Hvordan håndtere innavels-problemet?
De som driver seriøst med avl på frieserhesten, vet at innavlelsprosenten og beslektskapsprosenten spiller en stor rolle i dagens avlsarbeid. Den Hollandske stamboken for frieserhest K.F.P.S har som avlsmål og jobbe for at disse to skal vere så lav som mulig, uten at det går utover eksteriør og type samt helse.
Stall Myhre er meget opptatt av at man tenker langsiktig i vårt avlsarbeid, gjennom å velge hingster utifra hva som passer hoppen best, og hvilke linjer som er av betydning for framtiden. Da tenker vi spesiellt på at innavl og beslektskap på planlagte avkom skal vere så lav som mulig, samtidig som at man velger hingster utifra hoppens kvaliteter og dårlige sider, og også variasjon på hingstevalg.
Selv om man oppnår en god kombinasjon det ene året, er ikke det ensbetydende for at man velger samme hingst igjen, da målet er å finne BEST mulig kombinasjon til sin hoppe, og denne kan alltid forbedres da det perfekte avkom ikke fins.
I et så lite land som Norge, med så «få» avlshopper sammenlignet med feks. Danmark, er det viktig at man tenker på variasjon og betydningen av linjene man velger, så man ikke avler seg opp i et hjørne innen 10 år, noe som lett kan skje dersom man velger samme hingst til sin hoppe år etter år.
For å gjøre det lettere å forstå, legger vi her ved en oversikt over de 6 hingstelinjene vi har i 2009, samt gode råd på hvordan man bør gå fram når man planlegger et avkom på sin hoppe.
*Marker ut far og morfar på din hoppe i skjemaet over.
*Se i de kolonnene (hingstelinjene) mor og morfar ikke står for hingsten(e) du foretrekker. Marker disse med en annen farge.
*Tegn så ut stamtavlen til avkommet du planlegger. Forsikre deg om at samme hingst ikke kommer opp flere ganger i de 3 første genereasjoenene. Vist så er tilfelle, gjør et bevisst valg på at hingsten det gjelder gir videre sterke egenskaper, men unngå samtidig innavl mot Wessel.
*Avl på framtidige godkjente hingster: Jochem-blod vil bli sterkt representert i de kommende år. For å takle innavlsproblemet, og for å tenke mulige kåringsemner, vil avkom med Jochem-frie blodslinjer vere av stor interesse for Stamboken KFPS.
Wessel-fritt blod: Jakob, Lammert, Fabe, Sape, Jorn, Jillis, Ulke, Tsjerk, Abe, Norbert, Jasper, Beart, Jisse, Maeye, Hinne, Anders.
Hearke-fritt blod: Arjen, Jacob, Olrik, Take, Gjalt, Fabe, Sape, Jorn, Ielke, Jillis, Tsjalke, Rypke, Tsjerk, Andries, Loadewyk, Bente, Stendert, Sjerp
Jochem-fritt blod: Fabe, Doaitsen, Gjalt, Jakob, Olrik, Olof, Jasper, Dries, Jisse, Tietse, Monte, Harmen, Lolke, Ielke, Karel, Lute, Sjaard. (Warn, Ouke og Gerlof)
Har du spørsmål om avl, valg av hingst, innalvsprosent osv, ta gjerne kontakt, vi hjelper deg mer enn gjerne!
Hingstene.. ?
Stambokhingstene er de mest perfekte, vurderte og kontrollerte individene av rasen (sammen med modellhoppene). Nettopp derfor er alle hingstene «et tryggt» valg, fordi de er av så ekstremt bra kvalitet – Best of the Best. Størstedelen av stambokhingstene er kåret på livstid, da alle hingstene skal gjennom en avkomsundersøkelse etter 4 år, og her faller desverre noen av hingstene fra og blir avkåret. Det er «tryggt» å velge en hingst som er kåret på livstid, om en er bekymret for at sine avkom skal få avkåret far i framtiden, men det er desverre også tankegang som dette som er med på å skape avkårede hingster. Mange av de som blir avkåret, blir det fordi de ikke har NOK avkom å vise til, for om hingsten har blitt brukt lite, vil den jo ikke ha samme masse med avkom å vise til som de som har brukt kvoten sin, og dermed ikke like gode avkom å vise til. En annen faktor er at de mest populære hingstene har blit brukt på de beste hoppene, noe som også gir en forutsetning for bedre avkom.
Det er derfor det er så viktig å velge hingst ut i fra hva som passer hoppen optimalt, og ikke etter hvem som gjør det best i hva, eller hvem som er mest populær eller har mest hårmanke. Om du velger hingst utifra disse tifellene nevnt over, risikerer du å ha oversett viktige faktorer og kombinasjoner, og det kan få uheldige resultater og konsekvenser for avkommet. En annen ting som også er viktig å tenke på, er at om man ønsker å avle fram gode sportsindivider, så bør man ikke legge vekt på avlshingstens prestasjoner alene, men sportskvaliteten på dens avkom. Se feks på stambokhingsten Jasper, som har 4 stamboksønner, og alle har poengscore totalt på over 80! Det er gjennomsnitt som sier noe om hvilke gener hingsten gir videre!
Nettopp derfor er det så viktig og velge den hingsten som passer best til hoppen, også nye unge hingster. For om ingen tør å bruke de nye unge hingstene, vil dem jo ikke ha et fullstendig grunnlag med avkom å vise til etter 4 år. Vi synes det er leit å se at enkelte hingster blir overbrukt pga populæritet etc, for det lar andre gode hingster gå litt i glemmeboken, og det må de ikke gjøre!
Så om din/deres hoppe er så heldig at det er planer om å skape noe så vakkert som et lite føll til henne, så gjør det riktig. I lille Norge er det viktig at vi opparbeider en god frieserstamme med variasjon og kvalitet, og det gjør man utifra riktige valg og nettopp ved å velge forskjellige gode hingster, som passer til våre hopper.
Råd og Veiledning i valg av hingst
Vi hjelper deg mer enn gjerne og gratis til å finne den hingsten som passer best til din hoppe. Vi kan gi gode råd, tips og anbefalinger, og vår kunnskap kan bare bli bedre om vi kan dele den med andre. Vi kan også være behjelpelige med å kontakte hingstestasjon i holland, og bestilling av sæd.
Vi ønsker alle hoppeeiere lykke til i sin planlegging, og om det skulle vere behov for råd og tips, hjelper vi mer enn gjerne.
Insiminering og Drektighet
Det å skulle insiminere hoppen sin, er som oftest en hendelse fylt med spenning. Man har bestemt seg for hingst, og man har registrert syklus-intervallen til hoppen. Har du ikke registrert hoppen din i brunst, kan en dyrlege finne ut hvor i syklusen hun er ved hjelp av ultralyd. Det er flere hingstestasjoner rundt om i landet hvor du kan stalle opp din hoppe til insiminering. Dette er nødvendig om du skal benytte deg av frossen-sæd. Skal du insiminere med fersk sæd, kan du undersøke med din veterinær om han eller andre veterinærer i ditt område kan insiminere hoppen hjemme på stallen.
Før inseminering anbefaler vi at du gir hoppa di PAVO FERTILE. Dette er et tilskuddsfôr som er med på å øke tjangsen for drektighet, samt minske faren for abort/absorbering.
Når dato for insiminering er klar, bestilles sæden fra Holland. Søndager er nokså vanskelig å få sendt sæd på, men undersøk dette med en aktuelle hingsteholder i Holland. Sæden blir tappet på morgenen av den aktuelle hingsten i Holland, for så å bli sendt til gardemoen med fly. Her kan du hente den edle dråper selv, eller budbil kan ordne dette. Vi anbefaler å ta turen selv, da det er viktig å få de fram i behold.
Når hoppen er insiminert, er det bare å begynne å telle dager i spenningen om hun har tatt seg.
Den drektige hoppen.
De fleste har en mening om hvor utsatt og skjør en drektig hoppe kan være. I naturen er den reproduktive ytelsen hos hoppa noe dårligere enn den er hos de andre norske husdyra. Den er allikevel ikke dårlig egnet for å reprodusere seg. Godt stell er viktig, men det er ikke nødvendig å være overbeskyttende!
Overvåkning
Drektighet hos hester som hos oss mennesker er forbundet med størst risiko for fostret i løpet av de første dagene. I løpet av den første måneden er det en 10 til 15 % risiko for at fostret skal dø og bli tatt opp av kroppen. Tidlig tap av embryoet kan være forårsaket av følgende problemer:
• Stress
• Sykdom
• Infeksjon i livmora
• Hormonelle unormalheter
• Tvillinger
Etter paring kan drektighet bestemmes ved hjelp av ultralyd eller ved hjelp av rektalisering rundt dag 30 til 35 etter paringen. Det er fornuftig å undersøke at hoppa fortsatt er drektig rundt dag 45, 60 og 90.
Fra dette stadiet vil korrekt ormebehandling, vaksinering, trening og balansert fôring være med på å sikre en sunn drektighet og en vellykket fødsel.
Hva du skal og ikke skal gjøre
Godt stell av avlshoppa er viktig for å sikre en vellykket drektighetsperiode. Hoppa bør være i god form og etter hvert bør hun legge på seg litt. Unngå stress da dette kan resultere i reduserte progesteronnivåer. Progesteron er et hormon som vedlikeholder drektigheten. Sykdom og/eller feber kan forårsake at hoppa skiller ut prostaglandiner som kan forårsake abort.
• Dette må du passe på å gjøre:
o Gi næringsrik og balansert fôring
o Vaksiner og gi ormebehandling etter nedenstående retningslinjer
o Fortsett med vanlig hov og tannpleie
• Du må passe på å ikke:
o transportere hoppa med mindre det er absolutt nødvendig
o gi hormoner eller andre medisiner med mindre dyrlegen har bestemt dette
o la hoppa omgås hester som kan påføre hoppa skader eller sykdom
o stresse hoppa
I løpet av de første 7 månedene av drektigheten kan du behandle hoppa slik som du ville ha behandlet henne dersom hun ikke var drektig. Dette er dersom hoppa har god helse og ikke er eksempelvis feilernært, feit..
ERNÆRING
Været bør tas med i betraktning da dette kan ha innvirkning på fôringsmengden. Hoppa bør ha kontinuerlig tilgang på rent, friskt vann og fôret bør bestå av høykvalitetsfôr. I løpet av de første 7 drektighetsmånedene bør du fôre hoppa som du alltid har gjort. I løpet av de siste 4 månedene av drektigheten begynner fosteret å vokse raskt. Hoppas energibehov øker i denne tiden med opp til 50 % – høykvalitets høy og kraftfôr bør være kilden til denne energien, det er ikke nødvendig med spesielle tilskudd. Vi anbefaler PAVO PodoLac til drektige og diende hopper.
Høyenergifôr, for eksempel havre, kan bli nødvendig som supplement til høyet for å øke energimengden uten å øke volmet på fôret vesentlig.
Pass på at hoppa ikke blir feit da dette kun vil bli en ulempe for henne.
VAKSINERING
Du må passe på å følge opp vaksinasjonsstatusen til hoppa di. Dette er spesielt viktig da infeksiøse sykdommer kan forårsake abort. Hoppa vil produsere rikelig med antistoffer mot sykdommene og disse vil føllet få i seg via den første morsmelka, råmelka. Føllet vil få en umiddelbar beskyttelse mot influensa og stivkrampe. Mange veterinærer fraråder å vaksinere i drektigheten pga fare for abort, og derfor er det viktig at vaksine da gies før drektighet så man holder seg innenfor.
ORMEBEHANDLING
Å ormebehandle drektige hopper hver 60. dag under drektigheten er et vanlig behandlingsregime. De fleste tilgjengelige ormemidler er trygge for drektige hopper, men det er fornuftig å ta en prat med veterinæren for å få beskrevet et trygt regime for hoppa di.
I slutten av drektigheten vil hoppas naturlige forsvarsevne mot orm reduseres, så det er spesielt viktig at hun ormebehandles da. Dersom hun ikke ormebehandles på dette tidspunktet vil hun smitte føllet.
HOV OG TANNPLEIE
De fleste avlshopper står uskodd. Dette betyr at en må undersøke og kanskje beskjære hovene hver 6. til 8. uke. Dette er for å forebygge hovbyller som er vanlig ved forvokste hover.
Tannpleie er også veldig viktig. Hoppa di bør få undersøkt tennene en til to ganger i året. På denne måten kan du være trygg på at hun klarer å utnytte fôret maksimalt og at hun slipper ubehag. Det er fornuftig å undersøke tennene før hoppen blir drektig, for det er ugunstig å bruke sedering på drektige hopper, derfor er det fint om dette er på stell før hun blir drektig.
Drektighetslengden
Hesters gjennomsnittlige drektighetslengde er 342 dager, ca. 11 måneder, men den kan variere fra 321 til 365 dager. Forlenget drektighet er vanligvis ikke noe problem, men dersom du er bekymret bør du be veterinæren om å undersøke hoppa for å undersøke om hun fortsatt er drektig og at alt går som det skal.
Det er svært viktig at hoppa får mosjon. Hoppene kan ris forsiktig de første 4 til 5 drektighetsmånedene. Etter dette vil hun klare å mosjonere seg selv tilstrekkelig dersom hun har tilstrekkelig plass ute. I sendrektigheten er det viktig at hoppa får røre seg regelmessig i paddocken. Kraftig trening anbefales ikke i noen stadier av drektigheten.
Hopper aborterer av og til:
• Dersom du oppdager vaginal utflod eller melk som drypper fra spenene under drektigheten bør du ringe veterinæren.
• Dersom du finner restene av morkaken eller et foster bør du legge det til side slik at veterinæren kan undersøke det. Det kan hende veterinæren klarer å finne årsaken til aborten og at han deretter kan behandle hoppa for å unngå abort i en eventuell neste drektighet.
• Hopper kan abortere uten påkjenning, men komplikasjoner kan oppstå. Du bør derfor ringe veterinæren for å få hoppa undersøkt. Komplikasjoner som tilbakeholdt etterbyrd er livstruende så vær spesielt oppmerksom på om etterbyrden kommer.
Friesere og følling
Hopper er skapt slik at de fra naturens side har generelt lette fødsler. De tingene som kan gå galt, er nesten alltid slik at du enkelt kan rette det til om du er til stede. For sikkerhets skyld: Skaff deg en oversikt over veterinærvaktordningen for ditt distrikt i den aktuelle tiden, og ta en prat med de forskjellige veterinærene på forhånd og/eller eventuelt andre du kan tilkalle ved behov. På den måten har du skaffet deg litt «goodwill» om du skulle behøve det. Og ta med deg mobiltelefonen ut i stallen
Når skal hoppa følle? Det er vanligvis lett å konstatere at det ikke er mer enn få dager/timer igjen, men det krever at du er oppmerksom og at du lærer hoppa å kjenne på forhånd. Gjør det til en regel å observere henne i noen minutter nå og da, inne og ute, uten at hun er klar over det. Hun vil ofte forandre adferd den siste dagen (noen ganger den siste uken) og bli mer urolig. Følg med på utviklingen av juret, og sjekk det om morgenen før du slipper henne ut. Siden enkelte hopper godt kan følle allerede etter 10 måneder (eller gå så lenge som 12 måneder), bør du ikke vente for lenge med å begynne. Du vil også registrere at hun blir mer «sigen» , og at hun blir stadig slappere i bekkenbåndene på hver side av haleroten. Det absolutt sikreste tegnet er melken. Juret fylles opp i ukene før fødselen av en klar, etterhvert kanskje litt seig væske som forandrer seg til hvit melk noen timer før hoppa føller. Noen av hoppene får også såkalte vokspropper i juret, men ikke vent på dem. De aller fleste føller i løpet av de neste 24 timene etter at melken har blitt hvit. Klem ut en dråpe i hånden din (obs! Rene hender!) morgen og kveld når juret begynner å bli stort. Er dråpen hvit, er det bare å holde seg i stallen. En hestefødsel er vanligvis over på 15-20 minutter, og vi anbefaler virkelig for hoppen og føllets del, at du er der til hjelp om det skulle behøves.
Det er lurt å notere de forskjellige stadier på slutten av drektigheten fram mot fødsel, slik at man husker det til neste gang – en glemmer fort!
Unnatak: Også her er det unntak fra regelen. Noen få hopper får ikke ordentlig jur før de føller og noen hopper kan ha hvit melk silende fra juret i dager, kanskje så lenge som i en uke. Det er ikke nødvendigvis noe galt. Spør noen som har erfaring, hvis du er usikker.
Selve fødselen er vanligvis fort unnagjort. Den ytre fostersekken brister, vannet går, i løpet av minutter kommer den indre fostersekken med frambeina og etter hvert hodet til syne og etter ytterligere noen minutter begynner selve utdrivningen av fosteret. Din viktigste jobb er å se til at hoppa ikke har lagt seg klint opp i veggen, slik at fosteret blir hindret i å komme ut.
Etter at vannet har gått, tar det vanligvis noe tid før det skjer noe mer. Nå er det lettest å rette på eventuelle feilstillinger. Det kan være nok at hoppa reiser seg og går litt rundt, da siger føllet tilbake ned i buken på hoppa igjen. Neste gang hun legger seg ned, er føllet ofte i riktig stilling. (Ikke nøl med å tilkalle veterinæren hvis du mener noe er rav ruskende galt.) Når hoppa begynner å presse, bør man følge med på om hun klarer jobben selv. Noen ganger kan det være nødvendig å hjelpe til, som oftest er det skulderpartiet som er vanskelig å få igjennom fødselskanalen. Dra forsiktig i føllets framben når hoppen presser, når kroppen er ute, lar du bakbenene til føllet ligge igjen i fødselskanalen, dette order dem fint selv.
La føllet ligge der, det er veldig viktig at blodet fra navlestrengen får pumpe inn i føllet, og du skal ikke begynne å kutte denne, dette gjør hoppen selv eller den ryker på «rett sted» når hoppen reiser seg eller føllet kravler av gårde mot mor. Om hoppen reiser seg raskt opp rett etter fødselen, og navlestrengen ryker og den blør, kontakt da veterinær.
Neste viktige skritt er råmelken. Folungene er født rene for parasitter og antistoffer og har ikke noe eget forsvar mot sin nye verden. De får tilført de livsviktige antistoffene via moren. Hoppas melk er «rå» i flere dager, men føllet mister raskt evnen til å oppta de store molekylene i råmelke
n, derfor hjelper jeg alltid til. Et tips er at du kan melke hoppa for mellom 1 – 2 dl i en tåteflaske, og la føllet suge så mye den vil av dette. Etter en time kan dette gjentas. Det er utrolig viktig at føllet får i seg råmelk så fort som mulig!
Vask stumpen på navlestrengen med jodvann.
La mor slikke føllet rent, og pass på at det kommer seg på benene i rimelig tid, og at tarmbekket kommer ut.
Om føllet er slapt og svakt etter 12 timer, ta kontakt med veterinær, føll er sjøre, og tarmfunksjonen er ikke optimal på ennå noen dager, og det er veldig viktig at den får tømt seg for tarmbekk.
Etterbyrden
Frieseren har i flere tilfeller problemer med å få ut etterbyrden etter fødsel. Vi har selv erfart dette, og et godt tips er å først knyte den opp så hoppen ikke tråkker på den å skader underlivet sitt. Deretter kan du ta en REN pinne, og tvinne rundt forstersekken, slik at den tvinner seg inn til resten av etterbyrden. Poenget med dette, er at den skal bli smalere. Tvinn ca 100 ganger, og ta hoppen med på en liten gåtur( ikke gå fra føllet uten tilsyn, og ikke for langt unna føllet). La så hoppen stå, og se om etterveene setter i gang. Tvinn 100 ganger til, og la hoppen stå sammen med føllet. Dette pleier å hjelpe, men gjør det ikke det, kontakt veterinær.
Husk å undersøke etterbyrden når den kommer ut. Den skal være hel, og har fasong som en slags bukse. Er du i tvil, få dyrlegen din til å se på den, er det biter igjen i hoppen må hun få antibiotika behandling.
Føllet og mor
Etter at føllet har kommet seg på bena, fått i seg melk og spiser selv, fått ut tarmbekket og mor er frisk og rask, er det viktig at de får fred til å knytte sine bånd. Allerede når føllet er noen timer gammelt, kan de få på grime, og det er veldig sunt for føllet å få tilbringe tid med mennesker i sine første levetimer, men viktig at det også får fred sammen med sin mor.
Vår første prioritet er avlshoppa, og det er veldig viktig for oss å få et godt forhold til henne som nybakt mor.. Fødselen er viktig, ikke bare for å minimalisere risikoen for at noe går galt, men også for forholdet mellom hoppa og oss tobeinte. Er du med på fødselen, er du en del av familien, og hoppa vil akseptere innblandingen din på en helt annen måte enn om du trenger deg på etter at hun har ordnet opp i alt selv. Dette vil selfølgelig prege føllet i så måte at det også aksepterer deg på denne måten. Er mor sur og grinete mot menneskene, vil jo føllet også få denne holdningen.
Vi pleier å ta på grime når føllet er en dag gammelt. Da får det også komme ut på stallgangen og se litt på omgivelsene. Allerede mens det bare er noen dager, kan det pusses med en myk børste, og en kan løfte på benene og gå i leietau. Man kan etter hvert gå turer sammen med mor for å bli trygg på omgivelsene, og for eksempel trene på å gå på henger.
Det er viktig å huske at et føll er som en valp, det blir fort slitent i hodet, og det er viktig at man har korte økter med sosialisering, og at føllet får den hvilen det trenger.
Føllet og andre hester
Det finnes et utrykk på engelsk som er slik: ”it takes a village to raise a child” som betyr ”det trengs en landsby for å oppdra et barn”. Med dette menes at det ikke bare er foreldrene og den nærmeste familien som former barnet, men hele lokalmiljøet. Uten sosiale ferdigheter ”ute i verden” vil ikke barnet kunne lære seg hvordan man omgåes andre i ulike situasjoner.
Det samme prinsippet gjelder for føll. De trenger å lære fra en ”morsom onkel”, ei ”sur tante som sier nei”, en storesøster, sin mamma osv. Gjennom lek med andre føll vil det trene opp sin kroppsbeherskelse og balanse. Eldre hester vil lære det om regler og det vil lære seg å respektere et nei. Moren vil også beskytte, trøste og oppdra, og med henne kan man ofte få tøyd strikken litt lenger enn med andre.
Det er viktig at føllet får leke med andre. Når føllene/unghest leker, trener de motorikk og adferd. De trener også muskelgrupper som man ikke kan trene på en unghest.
Våre føll og unghester
Vi har våre unghester i flokk sammen med hværandre. Her går de fra de er skilt fra mor, og fram til de er 2 år. Her går de også sammen med andre hester, som kan lære de alle beskjeder og signaler som gjelder i en flokk. Våre unghester går på utegang med fri tilgang på grovfor, saltsten og friskt vann. De har le for vær og vind, og vi har også egne bokser til utegangen som vi kan sette de på om været tilsier at de ikke skal bestemme selv hva som er best for dem.
Det er definitivt meget viktig med mye utegang for føll og unghester. De får da leve et aktivt liv, hvor muskler og kropp for tilgang på næring hele døgnet, samtidig som hesten får være i aktivitet hele tiden. Dette er med på å skape en sunn og frisk hest, og forebygger feil/skader i muskler og skjelett.
I tillegg til våre egne føll og unghester, har vi også andre små perler som er her fra de skilles fra mor og fram til sommerbeite på ”brat-camp”. Da blir de godt introdusert i hesteflokken, og godt forberedt på evnt sommer/hingstebeite, hvor det er veldig viktig at unghesten kan en flokks adferdstegn når den kommer inn i en helt ny flokk.
Skilles fra mor
De fleste begynner å skille føllet fra mor når føllet er ca 6 måneder. Det er veldig individuelt når man skal skille dem fra hverandre. Noen føll trenger å gå så lenge som 8-9 måneder sammen med mor, mens andre bør skilles om natten fra allerede ved 5 måneders alder.
Vi begynner avskillingen på natten ved 6 mnders alder. Vi har selvfølgelig da skilt mor og føll mange ganger på dagtid fra føllet har vært mindre i forbindelse med trening av hoppen etc.
Når føllet og mor har vært skilt om natten en stund, kan man begynne og skille dem gradvis fra hværandre også på dagtid.
I vill tilstand går føllet gjerne med mor til det nærmer seg et år gammel. Det er selvfølgelig ingenting i veien for at mor og føll også i våre hender kan gjøre dette, men vi anbefaler ikke dette etter at føllet er 10 måneder. Dette fordi føllet/åringen trenger å bli selvstendig og oppdage verden uten å kunne gjemme seg bak mamma. Vi har erfart at føll som går veldig lenge sammen med mor, for så å bli kastet ut i verden alene, kan ha adferdsmønster vi selv ikke ønsker på våre hester.
Ta gjerne kontakt om du har spørsmål rundt avl på frieserhesten.